Mange mennesker strever i lange perioder med vedvarende eller diffuse plager – særlig utmattelse, slitenhet og smerter. Dette er symptomer som ofte følger med sykefravær, og som kan være svært hemmende både for livskvalitet og funksjon. Ofte har grundige medisinske undersøkelser ikke funnet en tydelig forklaring, men følelsen av smerte, uro og tretthet vedvarer og preger hverdagen.
For mange blir dette en langvarig belastning. Ikke bare fordi kroppen oppleves krevende, men også fordi det kan være vanskelig å forstå hva som skjer – og hvordan plagene best kan møtes. Mange kjenner usikkerhet rundt det å oppsøke hjelp, i frykt for å bli oppfattet som krevende eller for opptatt av symptomer. Andre tviler på om plagene tas på alvor når de ikke kan forklares med skader, sykdom eller funn på prøver.
Kroppens signaler og hjernens rolle
Symptomer som tretthet og smerte er i utgangspunktet en del av kroppens beskyttelsessystem, nært knyttet til både immunforsvar og hjernens evne til å vurdere og forutsi hva som er nødvendig for å holde kroppen trygg. Fra et evolusjonsperspektiv har slike symptomer en viktig funksjon: å få oss til å trekke oss tilbake, hvile og skjerme oss i møte med sykdom eller belastning. Dette kalles ofte sykdomsatferd, og finnes hos alle dyr – også mennesker.
I noen tilfeller kan disse beskyttelsesresponsene fortsette, selv etter at behovet for dem er borte. Når kroppslige symptomer vedvarer uten tegn til skade eller sykdom, handler det ofte ikke om at noe er fysisk «ødelagt», men om hvordan hjernen og nervesystemet har blitt justert over tid. Dette er et uttrykk for nevroplastisitet – hjernens evne til å tilpasse seg erfaringer. Den samme mekanismen som gjør oss i stand til å lære, endre vaner og komme oss etter skade, kan også bidra til at symptomer vedvarer når nervesystemet har vært i beredskap over tid.
Hjernen fungerer som kroppens kontrollsentral og tolker kontinuerlig signaler fra kroppen. Denne prosessen skjer automatisk og påvirkes av tidligere erfaringer, forventninger, stress og miljø. Når alarmsystemet har vært aktivt lenge, kan det bli overfølsomt – og begynne å tolke vanlige signaler som fare.
Hjernen vår er hardkodet til å være mest opptatt av potensielle trusler og skader, og vil ved usikkerhet slå på alarmen 100 av 100 ganger – uten at det nødvendigvis kreves bevisst frykt eller aktiv tvil. Dette skjer automatisk, som en innebygd sikkerhetsmekanisme som prioriterer å være på den sikre siden. Hvordan man reagerer på denne alarmen – for eksempel med overdreven forsiktighet, tryggingsatferd eller antagelser om at plagene er alvorlige eller farlige – er noe man jobber med i terapien. Å forstå og endre disse reaksjonene er nøkkelen til å hjelpe hjernen med å justere sin tolkning av kroppens signaler.
Veier mot bedring
Hvordan vi forholder oss til plagene spiller en viktig rolle. Overforsiktighet, tryggingsstrategier og antagelser om at kroppen er skadet, kan forlenge plagene ved å gi hjernen signaler om at kroppen fortsatt trenger beskyttelse. Å rette mye oppmerksomhet mot symptomene – noe som er naturlig når man har det vondt – kan gjøre at hjernen oppfatter plagene som mer alvorlige. Derfor er det nyttig å jobbe både med hvordan vi forstår plagene og hvordan vi håndterer oppmerksomheten vi gir dem. Dette hjelper hjernen med å senke beredskapen og kroppen til å fungere bedre.
Placebo- og noceboeffektene illustrerer hvordan forventninger og trygghet kan henholdsvis dempe eller forsterke symptomer. Nyere forskning har også vist at placeboeffekten virker selv når man vet at det er placebo. Dette gjør at moderne terapi, både på legekontor og psykologkontor, handler om å kjenne til disse mekanismene og bruke dem aktivt for å fremme bedring gjennom trygghet og positive forventninger.
Dette betyr ikke at plagene «bare sitter i hodet», men at hjerne og kropp er ett integrert system, hvor hjernens prediksjoner påvirker hvordan vi har det fysisk. Ved å gi hjernen nye, trygge erfaringer kan den justere sin tolkning og gradvis roe ned det overaktive alarmsystemet.
Gjennom trygghet, gradvis opptrapping av aktivitet og økt forståelse for hvordan kroppen virker, kan hjernen hjelpes til å finne bedre mestring – med respekt for det den har forsøkt å beskytte seg mot.
Karianne tilbyr helsehjelp til mennesker med vedvarende helseplager.
Tilnærmingen hennes bygger på oppdatert kunnskap fra helsepsykologi og nevrovitenskap, med særlig fokus på hvordan hjernen bearbeider kroppslige signaler i samspill med tidligere erfaringer, stress, forventninger og miljø. Dette inkluderer forståelsen av nevroplastisitet – hvordan hjernen kan justere seg over tid gjennom nye erfaringer. Målet er ikke å finne én enkel forklaring, men å se sammenhenger, øke trygghet og innsikt, og legge til rette for konkrete steg mot bedring.
Ta kontakt med vår psykolog Karianne Kalseth Christensen: kkc@e2.no
