Holdninger til sykefravær er nært knyttet til folks oppfattelse av regelverket.
Forskning, og vår egen erfaring i bedriftshelsetjenesten, indikerer at mange nordmenn har misoppfatninger om sine rettigheter og plikter i sykelønnsordningen, noe som kan bidra til ineffektiv bruk av ordningen og økt sykefravær. Disse funnene peker på behovet for bedre kommunikasjon og opplæring om regelverket for å styrke tilliten til systemet og redusere feilbruk.
Endringer i Holdninger til Sykefravær og Sykelønnsordningen (2000–2024)
Sykefravær og sykelønnsordningen har vært gjenstand for betydelig debatt i Norge de siste to tiårene. Fra å være nærmest en ukontestert rettighet i velferdsstaten, har holdninger blant folk flest blitt mer nyanserte. I denne perioden har vi sett hvordan politiske diskusjoner, økonomiske realiteter og endringer i arbeidsmarkedet har påvirket den offentlige oppfatningen. Her følger en oppsummering av utviklingen.
- 2000–2010: Solidaritetens tiår
Tidlig på 2000-tallet var nordmenn i stor grad positive til sykelønnsordningen, som sikrer full lønn fra første fraværsdag. En studie fra Fafo (2007) viser at det brede flertallet så ordningen som en naturlig del av det norske samfunnskontrakten. Mange så på det som en nødvendig sikkerhet for å beskytte arbeidstakere mot økonomisk usikkerhet ved sykdom.Samtidig begynte bekymringer knyttet til høyt sykefravær å få oppmerksomhet. Rapporten fra NOU 2000:27 pekte på at langtidssykefravær var en økonomisk byrde og foreslo tiltak som aktiv sykemelding og oppfølging av arbeidsgivere. Slike forslag møtte blandede reaksjoner; mens enkelte mente det var nødvendig for å sikre bærekraft, følte andre det som et angrep på velferdsstaten.
- 2010–2020: Fra rettighet til ansvar
Etter finanskrisen i 2008 ble sykefraværsdebatten mer preget av økonomisk ansvarlighet. Samfunnsdebatten om sykefravær endret seg gradvis fra å handle om rettigheter til også å omfatte plikter og ansvar. En rapport fra Institutt for Samfunnsforskning (2013) viste en økende aksept for at arbeidstakere og arbeidsgivere deler ansvar for å redusere sykefraværet.
Samtidig vokste det fram en polarisering i holdningene. En Fafo-undersøkelse fra 2016 indikerte at mens mange fortsatt støttet dagens sykelønnsordning, var det en økende andel som mente at ordningen burde reformeres for å forhindre misbruk. Dette særlig blant yngre og i privat sektor.
- 2020–2024: Pandemiens påvirkning
Covid-19-pandemien har hatt en dyp innvirkning på hvordan vi tenker om sykefravær. En studie fra SINTEF (2021) viste at nordmenn i større grad enn før ser sykelønnsordningen som en nødvendig buffer i møte med uforutsigbare kriser. Samtidig har pandemien også skapt nye spørsmål om hvordan vi definerer sykefravær, særlig i lys av økningen i psykiske helseplager og langtidseffekter av sykdom.
Diskusjonen om bærekraften i sykelønnsordningen har også blitt intensivert. En NOU fra 2022 foreslo delvis gradert sykelønn som et mulig tiltak for å redusere langtidssykefravær. Ifølge en meningsmåling publisert i 2023 (Opinion), støttet et flertall av nordmenn fortsatt prinsippet om full sykelønn, men med klare forventninger om økt kontroll og oppfølging.
Hva kan vi lære?
Fra år 2000 til 2024 har nordmenns holdninger til sykefravær og sykelønnsordningen blitt mer nyanserte. Ordningen blir fortsatt sett på som en bærebjelke i velferdsstaten, men det er en økende bevissthet rundt behovet for bærekraft og ansvar. Dette gjenspeiler en bredere trend i norsk velferdspolitikk, der både rettigheter og plikter står sentralt.
For fremtiden vil det være viktig å balansere solidaritet med økonomisk ansvarlighet. Dersom vi skal bevare dagens system, krever det en felles innsats fra både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter.
Vi i e2 Helse BHT, føler et stort ansvar for å bistå våre kunder med opplæring, veiledning og råd til sykefraværsarbeidet ute i bedriftene.
Meld deg på webinar om holdninger til sykefravær her.
Kilder:
- NOU 2000:27 – Sykefravær og sykelønn.
- Fafo (2007, 2016) – Arbeidsliv og sykefravær: Holdninger i endring.
- Institutt for Samfunnsforskning (2013) – Ansvar og rettigheter i sykefraværsdebatten.
- SINTEF (2021) – Sykefravær under pandemien: Nye perspektiver.
- Opinion (2023) – Meningsmåling om sykelønn i Norge.
Innholdet i bloggen er delvis laget ved bruk av KI.