Muskel- og skjelettlidelser «plager flest og koster mest». Nesten en av tre av oss opplever smerter i muskel og skjelettapparatet til enhver tid. Prisen kan bli høy for den enkelte, bedriftene og samfunnet. Daglig arbeider fagfolkene ved e2 Helse for å gjøre hverdagen bedre for de som rammes.
– Årsakene til muskel og skjelettlidelser er ofte sammensatte. Teamet hos oss er opptatt av å få oversikt over eksponeringer i arbeid, og se dette opp imot den ansattes funksjon. Dette er avgjørende for å lykkes med arbeidet vi gjør, sier bedriftsfysioterapeut Anette H. Henriksen.
Nettopp slik arbeider e2 Helses fysioterapeuter, kiropraktor, bedriftslege og psykolog. Teamet kartlegger arbeidet og veileder bedrifter, samt gir individuell oppfølging av ansatte.
Monotont manuelt arbeid
En stor del av plagene knyttet til muskel og skjelettlidelser oppstår i bedrifter hvor arbeidet i hovedsak består i fysisk bruk av kroppen.
– Folk med manuelle jobber har ofte ensidige arbeidsoppgaver eller arbeidsstillinger som kan være ugunstige, med muskel- og skjelettplager som følge. Konsekvensen er i mange tilfeller sykefravær og svekket livskvalitet. Daglig hjelper vi arbeidstakere med å få bukt med slike plager og arbeidsgivere med å beholde medarbeidere i jobb, sier Henriksen.
Også i arbeidsmiljøer med stillesittende oppgaver er muskel- og skjelettplager svært utbredt.
– Det snakkes med rette om sitting som «the new smoking», sier kiropraktor Ståle Hauge.
Sitter på jobb, sitter hjemme
Helserisikoen ved røyking er kjent for alle. Faren for helseskade ved for mye stillesitting er derimot underkommunisert, mener han. Mange sitter i samme arbeidsstilling hele dagen. Når de kommer hjem, ja, så sitter de da også. Fraværet av variasjon og generelt lite fysisk aktivitet bereder grunnen for mange plager og mye kroppslig smerte.
– Hvilke snakker vi om?
– Rygg og nakke er det vanligste. Faktisk vil de fleste av oss – mellom 60 og 80 prosent – være plaget av rygg- eller nakkesmerter i løpet av livet. Hodepine er ofte en følge av dette. Gjennom behandling retter vi på det som rettes kan av bevegelighet i muskler og ledd og trener opp viktige muskelgrupper. Den varige endringen kommer først og fremst ved tilpasninger på arbeidsplassen og i særlig grad gjennom egen fysisk aktivitet som vi oppmuntrer til.
Egne øvelser er ofte den viktigste medisinen, føyer han til.
– Mange føler uro og kan være engstelige når de kommer med sine fysiske smerter. Noe av det viktigste jeg gjør i møtet med pasienten er derfor å ufarliggjøre tilstanden vedkommende opplever. Det gjør at folk faller til ro og gir en bedre behandlingssituasjon.
Et personlig ansvar
I pasientkontakten er han videre opptatt av at de sammen kan finne ut hvordan jobben kan tilpasses og oppgavene løses selv om pasienten kjenner smerte.
– Vi må snakke om personlig ansvar også. Hva gjør pasienten selv for å kunne tåle en arbeidshverdag som innebærer mye stillesitting. Ut av dialogen formulerer vi i fellesskap et sett med individuelle oppgaver, forteller Hauge.
Generelt gjelder det for alle oss i arbeidslivet at vi ruster oss til å tåle litt mer, til å løfte vår egen fysiske kapasitet, mener Henriksen. Da utholder vi også litt mer, selv om vi av og til kjenner på noen «vondter».
– Den primære årsaken til en fysisk plage er som regel ikke der smerten sitter, men skriver seg fra noe helt annet. Å få folk til å se og forstå sammenhenger er viktig, sier hun.
Sosiale og psykiske forhold
Daglig leder ved e2 Helse, bedriftslege Andreas Bjørang, sier det på sin måte:
– Det er ikke normalt å være frisk hele tiden. Vi er alle litt syk iblant, men det trenger ikke bety sykefravær. Tvert imot er det veldokumentert at det helsebringende er å være på jobb hvis man kan.
Han går også i rette med vrangforestillingen om at fysiske problemer så å si alltid har fysiske årsaker.
– De kan like godt ha sitt opphav i sosiale faktorer eller psykiske forhold. For oss som fagfolk er det viktig å ha øynene åpne for alle faktorer som kan påvirke menneskers livssituasjon – også når det kommer til muskel og skjelettplager, sier bedriftslegen.
Artikkelen er tidligere publisert i Pindslemagasinet 4/24.
